Hva krever GDPR og KI-forordningen av oss?
Kort svar: merkeplikten gjelder fra 2. august 2026, og den treffer tre ting. Under står hva det betyr, hva som gjelder i Norge, og hva vi faktisk gjør.
- Merkeplikten i EUs KI-forordning trådte i kraft 2. august 2026. Den treffer deepfakes, KI-generert tekst i saker av offentlig interesse, og chatboter.
- Norge har ennå ingen egen KI-lov. Men reglene treffer likevel norske systemer som brukes i EU-markedet.
- Vi er ikke jurister. Vi forteller hva kravene er og hvordan vi tar hensyn til dem i leveransen, og sier fra når noe må avklares med advokat.
To ting vi aldri sier. Vi stempler ingen løsning som «AI Act-klar». Forordningen innføres trinnvis frem mot 2028, og ingen leverandør kan gi den garantien. Og vi gir ikke juridisk rådgivning: vi er teknologer, og sier fra når et spørsmål hører hjemme hos advokat.
Tre ting må merkes.
Åpenhetskravene i KI-forordningen er det som gjelder nå. Forordningen ble vedtatt i 2024 og innføres trinnvis frem mot august 2028.
- Syntetisk innhold skal merkes maskinlesbartBilder, video, lyd og tekst som er laget av KI skal ha vannmerke eller tilsvarende markør som maskiner kan lese.
- Deepfakes skal merkes synligHer holder det ikke med et maskinlesbart merke. Mennesker skal se det.
- Chatboter skal si at de er KISystemer som samhandler direkte med mennesker må opplyse om at de ikke er et menneske.
Ingen norsk KI-lov ennå. Reglene treffer likevel.
Norge har foreløpig ingen KI-lov. Digitaliseringsdepartementet planlegger høring høsten 2026 og en lovproposisjon våren 2027, og Nkom er utpekt som nasjonalt koordinerende KI-tilsyn.
Det betyr ikke at dere kan vente. EU-reglene gjelder allerede for norske systemer som brukes i EU-markedet. Har chatboten brukere i Sverige eller Danmark, treffer kravet dere i dag.
Forordningen ble vedtatt i 2024 og innføres trinnvis frem mot august 2028. Det som gjelder nå er åpenhetskravene.
Én hendelse, flere tilsyn.
GDPR, NIS2, DORA, CRA og sikkerhetsloven gjelder samtidig, og én hendelse kan utløse varslingsplikt til flere tilsyn. Den som ikke har en egen compliance-avdeling betaler mest for den floken. Vi løser den ikke, men vi lar være å gjøre den verre.
Der har vi faktisk fagkompetanse.
AI i helse følger egne regler i tillegg til de generelle. Vi har en nevrolog og medisinsk sjef i teamet, så helsespørsmål går til ham i stedet for at vi gjetter. Det er det eneste fagområdet utenfor teknologi der vi har formell kompetanse å vise til.
Alt over står i artikler vi har publisert.
Hver av dem har sine egne kilder i teksten, med forfatter og dato.
Korte svar, uten forbehold.
Kan dere gjøre løsningen vår «AI Act-klar»?
Nei, og vi bruker ikke det uttrykket. Ingen leverandør kan stemple en løsning som klar for et regelverk som innføres trinnvis frem mot 2028. Vi kan si hva kravene er i dag og hvordan vi har tatt hensyn til dem.
Gir dere juridisk rådgivning?
Nei. Vi er teknologer. Vi forteller hva vi har gjort og hvorfor, og sier fra når et spørsmål hører hjemme hos advokat.
Gjelder KI-forordningen for oss når Norge ikke har innført den?
Den gjelder allerede hvis systemet brukes i EU-markedet. Har dere brukere i et EU-land, er dere innenfor i dag.
Må vi merke alt vi lager med KI?
Åpenhetskravene treffer tre ting: syntetisk innhold, deepfakes, og systemer som snakker direkte med mennesker. En intern arbeidsflyt uten publisering er noe annet enn en chatbot på nettsiden.
Hva gjør dere konkret i en leveranse?
Vi avklarer hvilke data som behandles før vi bygger, dokumenterer hva løsningen gjør og hva den ikke gjør, og lar et menneske godkjenne der handlingen ikke kan angres.
Les mer, eller spør oss.
Tretti minutter. Gratis.
En uforpliktende samtale om hva dere står i. Vi sier fra hvis AI ikke er riktig svar. Vi møter dere gjerne i Langes gate 8, 3210 Sandefjord, eller på video.