Hvor havner dataene når dere bruker AI?
Når en ansatt limer inn tekst i en AI-tjeneste, forlater teksten virksomheten. Tre spørsmål dere bør kunne svare på, to dokumenterte eksempler og fem steg for å få oversikt.
Når en ansatt limer inn tekst i en AI-tjeneste, forlater teksten virksomheten. Hvor den sendes, hvor lenge den lagres og hvem som kan kreve å se den, bestemmes av avtalen med leverandøren. Ikke av den som trykker «send».
Dette er ikke et teoretisk problem. I IBMs rapport om kostnader ved databrudd for 2026 oppga mer enn 20 prosent av virksomhetene at de hadde hatt et brudd rettet mot AI-modeller eller AI-applikasjoner. De vanligste årsakene IBM peker på, er kompromitterte API-er, applikasjoner eller tillegg (27 prosent) og feilkonfigurerte skymiljøer for AI (27 prosent). Et gjennomsnittlig databrudd kostet 4,99 millioner dollar, det høyeste IBM har målt (IBM). Tallene bygger på brudd i 602 virksomheter mellom mars 2025 og februar 2026.
Under følger tre spørsmål dere bør kunne svare på for hver AI-tjeneste dere bruker, to eksempler på hva som skjer når data kommer på avveie, og fem konkrete steg for å få oversikt.
1. Hvor sendes dataene, og hva brukes de til?
Samme tjeneste kan ha helt ulike regler, avhengig av om den ansatte bruker en privat konto eller virksomhetens avtale. To eksempler:
- Anthropic (som lager Claude) endret i august 2025 vilkårene for privatplanene Free, Pro og Max. Dersom brukeren slår på innstillingen, brukes samtalene til å trene nye modeller og lagres i fem år. Ellers gjelder 30 dagers lagring. Endringen gjelder ikke bedriftstjenestene eller API-et (Anthropic).
- OpenAI skriver at selskapet ikke trener modeller på bedriftsdata som standard, mens privatbrukere selv styrer i innstillingene om samtalene skal brukes til å forbedre ChatGPT (OpenAI).
En ansatt som bruker egen gratiskonto til jobbtekst, er altså underlagt forbrukervilkårene, ikke avtalen virksomheten har inngått.
2. Hvor lagres dataene, og hvor lenge?
At noe er slettet i appen, betyr ikke nødvendigvis at det er slettet hos leverandøren.
I 2025 ble OpenAI pålagt av en amerikansk domstol å ta vare på innhold fra ChatGPT og API-et på ubestemt tid, også samtaler brukerne selv hadde slettet. Pålegget kom i opphavsrettssaken The New York Times har anlagt mot selskapet. Det gjaldt ChatGPT Free, Plus, Pro og Team, og API-kunder uten avtale om null lagring (Zero Data Retention). ChatGPT Enterprise, ChatGPT Edu og API-kunder med slik avtale var ikke omfattet (OpenAI).
Plikten opphørte 26. september 2025. OpenAI oppgir at selskapet fortsatt oppbevarer et avgrenset utvalg brukerdata fra april til september 2025 fordi The New York Times krever det, men at det ikke lenger er pålagt å oppbevare samtaler fra EØS, Sveits eller Storbritannia.
To ting er verdt å merke seg. Det var avtaletypen som avgjorde om dataene ble omfattet. Og en domstol i et annet land kan pålegge leverandøren å beholde data lenger enn vilkårene sier.
3. Hvem kan kreve å få se dataene?
Amerikansk lov (CLOUD Act) pålegger tilbydere av kommunikasjons- og skytjenester å bevare eller utlevere data de har i sin besittelse eller kontroll, uavhengig av om dataene ligger i eller utenfor USA (18 U.S.C. § 2713).
Under en høring i det franske senatet i juni 2025 ble Anton Carniaux, direktør for offentlige og juridiske saker i Microsoft Frankrike, spurt om han under ed kunne garantere at data om franske borgere ikke ville bli overført til amerikanske myndigheter uten franske myndigheters samtykke. Svaret var: «Nei, det kan jeg ikke garantere, men igjen, det har aldri skjedd» (vår oversettelse). Han la til at Microsoft avviser krav som er ugrunnede, og at ingen europeisk virksomhet eller offentlig instans har vært berørt siden Microsoft begynte å publisere åpenhetsrapporter (The Register).
Samtidig er det lovlig å overføre personopplysninger til USA i dag. Personopplysninger kan bare overføres ut av EØS når vilkårene i personvernforordningens kapittel V er oppfylt (art. 44), og for USA kan virksomheter bruke EU-kommisjonens adekvansbeslutning. EU-domstolens underrett avviste 3. september 2025 et søksmål om å kjenne beslutningen ugyldig, og Datatilsynet skrev samme dag at virksomheter kan fortsette å bruke den. Tilsynets juridiske direktør, Erlend A. Methi, sa samtidig: «Denne dommen er av flere grunner neppe et endelig punktum. Anbefalingen vår om å tenke beredskap og å ha en strategi for alternative løsninger, gjelder fortsatt» (Datatilsynet). Dommen er anket, og anken står som verserende i EU-domstolen per 17. november 2026 (EU-domstolen, sak C-703/25 P).
Det ene utelukker ikke det andre. En overføring kan være lovlig, samtidig som leverandøren kan bli pålagt å utlevere data etter amerikansk lov.
Når data kommer på avveie: to eksempler
Samsung: kildekode i ChatGPT
I april 2023 lastet ingeniører i Samsung opp intern kildekode i ChatGPT, ifølge et internt notat Bloomberg fikk innsyn i (CSO Online). Samsung begrunnet bekymringen med at data som sendes til slike tjenester, lagres på eksterne servere, er vanskelig å hente tilbake og slette, og kan ende opp hos andre brukere (TechCrunch).
Fra 1. mai 2023 innførte Samsung en midlertidig sperre mot generativ AI på selskapets datamaskiner, nettbrett og telefoner. Ansatte ble bedt om ikke å legge inn selskapsinformasjon eller personopplysninger i slike verktøy på andre enheter. I en intern undersøkelse svarte om lag 65 prosent at bruk av generativ AI innebærer en sikkerhetsrisiko (TechCrunch).
Det er ikke kjent at koden kom videre. Notatet sa ikke om noen utenfor Samsung hadde sett den (CSO Online). Men koden lå, etter selskapets egen vurdering, et sted den var vanskelig å hente tilbake fra, og Samsung valgte å stanse et verktøy en av divisjonene hadde hatt lov til å bruke siden 11. mars samme år (TechCrunch).
Salesloft Drift: når chatboten har nøklene til kundedataene
Drift er en chatbot-tjeneste fra Salesloft som mange virksomheter hadde koblet til kundesystemet Salesforce. Fra så tidlig som 8. august og til minst 18. august 2025 brukte en trusselaktør stjålne tilgangsnøkler (OAuth-tokener) fra Drift-integrasjonen til å eksportere store mengder data fra en rekke virksomheters Salesforce. Deretter lette aktøren gjennom dataene etter hemmeligheter som AWS-nøkler, passord og tilgangsnøkler til Snowflake. Feilen lå ikke i Salesforce selv. Den 20. august trakk Salesloft og Salesforce tilbake alle aktive nøkler for Drift (Google Threat Intelligence).
Cloudflare var en av de rammede. Angriperne fikk med seg tekst og kontaktinformasjon fra Cloudflares supportsaker. Cloudflare fant 104 API-nøkler til Cloudflare i de stjålne dataene og byttet ut alle. Selskapet varslet alle berørte kunder direkte og ba dem regne alt de hadde limt inn i en supportsak som kompromittert. Cloudflares egne tjenester og infrastruktur ble ikke kompromittert (Cloudflare).
Kundene til Cloudflare ble altså rammet via en integrasjon hos en leverandør av en leverandør. Google ba i etterkant alle Drift-kunder behandle alle nøkler som var lagret i eller koblet til Drift, som mulig kompromittert (Google Threat Intelligence). Hver integrasjon er en nøkkel. Spørsmålet er hva den åpner.
Slik får dere oversikt
- Lag en liste over AI-tjenestene som faktisk brukes, og hvilken versjon: privat konto eller bedriftsavtale. Som eksemplene over viser, følger vilkårene versjonen.
- Krev databehandleravtale. Personvernforordningen krever at en databehandler er bundet av en skriftlig avtale (eller et annet rettslig dokument), og at den ikke engasjerer andre databehandlere uten skriftlig tillatelse (art. 28). Be om oversikt over underleverandører, hvor dataene lagres og hvor lenge.
- Kartlegg dataflyten for hvert formål. I sandkasseprosjektet med NTNU om Microsoft 365 Copilot anbefaler Datatilsynet å kartlegge behandlingen «fra en instruks gis til copiloten til svaret kommer ut», og skriver at vurderingen av personvernkonsekvenser (DPIA) må gjøres «per behandling eller sett med lignende behandlinger» (Datatilsynet; art. 35). Tilsynet påpeker også at copiloten «vil ha tilgang til alle de samme opplysningene som brukeren av verktøyet har». Konklusjonen deres er at norske virksomheter kan ta verktøyet i bruk, «men ikke for alle og ikke for alt». Rådene fra sandkassen er veiledning, ikke vedtak.
- Gi integrasjoner minst mulig tilgang. Etter Drift-angrepet anbefalte Google å gå gjennom alle tredjepartsintegrasjoner, trekke tilbake og bytte nøkler, og begrense hva tilkoblede apper får tilgang til (Google Threat Intelligence).
- Ha en plan for avvik. Brudd på personopplysningssikkerheten skal meldes til Datatilsynet uten ugrunnet opphold og om mulig senest 72 timer etter at dere fikk kjennskap til det, med mindre bruddet sannsynligvis ikke medfører risiko for de registrerte. En leverandør som er databehandler for dere, skal på sin side varsle dere uten ugrunnet opphold (art. 33).
Hvordan vi gjør det
Vi mener trygghet er dokumentasjon, ikke løfter, og at dere bør stille oss de samme spørsmålene som dere stiller andre leverandører. Svarene våre står på Trygg AI-siden. Løsningene vi bygger, kjører som standard på egne servere i Sandefjord. Hver kunde får databehandleravtale, og hvor dataene ligger, står i avtalen. Der det gir best resultat, bruker vi også de beste modellene som finnes. En åpen oversikt over hvilke modeller som brukes hvor, er noe vi jobber mot. Den er ikke ferdig ennå.
Les også
- Hva Copilot kan se hos dere, og hva dere bør rydde før oppstart
- LLM-sikkerhet: Beste praksis for store språkmodeller i 2026
- GDPR og AI: Juridiske hensyn for norske bedrifter
Kilder
Alle kilder er lest og kontrollert 17.11.2026.
- IBM, «IBM Study: One in Four Malicious Breaches are AI-Enabled, Costing Companies $6 Million on Average», 29.7.2026
- IBM, Cost of a Data Breach Report 2026 (oversiktsside)
- Anthropic, «Updates to Consumer Terms and Privacy Policy», 28.8.2025
- OpenAI, «How we’re responding to The New York Times’ data demands in order to protect user privacy», 5.6.2025, oppdatert 22.10.2025
- CLOUD Act, 18 U.S.C. § 2713 (Cornell Law School)
- The Register, «Microsoft admits it ‘cannot guarantee’ data sovereignty», 25.7.2025
- Datatilsynet, «EU-domstolen opprettholder adekvansbeslutningen for USA», 3.9.2025
- EU-domstolen, saksregister for C-703/25 P Latombe mot Kommisjonen (status «Pending» per 17.11.2026)
- CSO Online, «Samsung bans staff AI use over data leak concerns», 2.5.2023
- TechCrunch, «Samsung bans use of generative AI tools like ChatGPT after April internal data leak», 2.5.2023
- Bloomberg (via The Star), «Samsung bans staff’s AI use after spotting ChatGPT data leak», 2.5.2023, delvis bak betalingsmur
- Google Threat Intelligence Group, «Widespread Data Theft Targets Salesforce Instances via Salesloft Drift», 26.8.2025, oppdatert 28.8.2025
- Cloudflare, «The impact of the Salesloft Drift breach on Cloudflare and our customers», 2.9.2025
- Datatilsynet, «NTNU: Copilot med personvernbriller på», 26.11.2024
- Personvernforordningen (GDPR) på Lovdata: art. 28, art. 33, art. 35 og art. 44
- Skjld Labs, «Trygg AI»